MAKE A MEME View Large Image Grethe Flood, arkivar i Seksjon for brukertjenester, har funnet frem ett av sine favorittbilder. "Arkivet etter Botsfengslet inneholder fangekartotek, fangeprotokoller og domsakter som forteller om forbrytelser og straff. Men ...
View Original:Ukas_bilde/Photo_of_the_week_13/2012.jpg (727x960)
Download: Original    Medium    Small Thumb
Courtesy of:www.flickr.com More Like This
Keywords: fengsel barn fange straff tyv boy prisoner child criminal convict mugshot 1871 1870s blond seated jail theft blackandwhite people monochrome black and white Grethe Flood, arkivar i Seksjon for brukertjenester, har funnet frem ett av sine favorittbilder. "Arkivet etter Botsfengslet inneholder fangekartotek, fangeprotokoller og domsakter som forteller om forbrytelser og straff. Men Botsfengslet var også den første straffeanstalten i Kristiania som innførte bestemmelsen om at alle fangene skulle fotograferes før de ble løslatt. I fotoalbumene som vi har bevart møter vi fangene ansikt til ansikt, voksne menn og unge gutter. De fleste var dømt for tyveri, ikke bare én, men opptil flere ganger. Som Adolf Lorentsen med fange nr. 64, som satt inne på Botsfengslet fra 21/6 til 1/12-1871. Han var liten og sped og med godt, skikkelig ansikt, som det står så treffende i Botsfengslets årsberetning fra 1875. Adolf Lorentsen ble født 19. august 1852 i Kristiania, sønn av bokbindersvenn Peter Lauritz Lorentsen og Inger Olsdatter. Ifølge årsberetningen 1875 var faren en gammel, fordrukken tyv som hadde dårlig innflytelse på sønnen. Adolf var ikke fylt 14 år da han i 8. mai og 6. juni 1866 ble dømt av Kristiania underrett til en straff på 24 slag ris for tyveri. Han ble konfirmert i Ullensaker, for da var han på Toftes Gave. I 1870 dømte Høyesterett ham til 60 dagers fengsel for tyveri, på sedvanlig fangekost. I 1871 ble både far og sønn dømt av Christiania byrett for tyveri. Faren fikk 3 års straffearbeid, og sønnen skulle sone 5 måneder og 10 dager i Botsfengslet. Adolf oppførte seg så bra i fengselet at man ville gi ham en ny sjanse. Men da måtte han vekk fra byen og vekk fra faren når han ble løslatt. Adolf fikk plass hos en bokbinder, antakelig i Stavanger, og sommeren 1874 var han blitt svenn. Men i 1876 ble Adolf Lorentsen igjen dømt av Christiania byrett, denne gangen til 2 års straffearbeid for tyveri og for å ha gjemt unna hittegods. Han var 24 år gammel, 61 tommer høy, blond, og med følgende særlige kjennetegn: et arr på venstre hånds pekefinger samt «en skurrende Stavangersk Dialekt». Fange nr. 965e Adolf Lorentzen ble løslatt fra Botsfengslet 17. mars 1878. Og her slutter historien, men kanskje finnes hans videre skjebne et sted i arkivene." Arkivreferanse: S-1539U1_Adolf Lorentzen.jpg. Grethe Flood, arkivar i Seksjon for brukertjenester, har funnet frem ett av sine favorittbilder. "Arkivet etter Botsfengslet inneholder fangekartotek, fangeprotokoller og domsakter som forteller om forbrytelser og straff. Men Botsfengslet var også den første straffeanstalten i Kristiania som innførte bestemmelsen om at alle fangene skulle fotograferes før de ble løslatt. I fotoalbumene som vi har bevart møter vi fangene ansikt til ansikt, voksne menn og unge gutter. De fleste var dømt for tyveri, ikke bare én, men opptil flere ganger. Som Adolf Lorentsen med fange nr. 64, som satt inne på Botsfengslet fra 21/6 til 1/12-1871. Han var liten og sped og med godt, skikkelig ansikt, som det står så treffende i Botsfengslets årsberetning fra 1875. Adolf Lorentsen ble født 19. august 1852 i Kristiania, sønn av bokbindersvenn Peter Lauritz Lorentsen og Inger Olsdatter. Ifølge årsberetningen 1875 var faren en gammel, fordrukken tyv som hadde dårlig innflytelse på sønnen. Adolf var ikke fylt 14 år da han i 8. mai og 6. juni 1866 ble dømt av Kristiania underrett til en straff på 24 slag ris for tyveri. Han ble konfirmert i Ullensaker, for da var han på Toftes Gave. I 1870 dømte Høyesterett ham til 60 dagers fengsel for tyveri, på sedvanlig fangekost. I 1871 ble både far og sønn dømt av Christiania byrett for tyveri. Faren fikk 3 års straffearbeid, og sønnen skulle sone 5 måneder og 10 dager i Botsfengslet. Adolf oppførte seg så bra i fengselet at man ville gi ham en ny sjanse. Men da måtte han vekk fra byen og vekk fra faren når han ble løslatt. Adolf fikk plass hos en bokbinder, antakelig i Stavanger, og sommeren 1874 var han blitt svenn. Men i 1876 ble Adolf Lorentsen igjen dømt av Christiania byrett, denne gangen til 2 års straffearbeid for tyveri og for å ha gjemt unna hittegods. Han var 24 år gammel, 61 tommer høy, blond, og med følgende særlige kjennetegn: et arr på venstre hånds pekefinger samt «en skurrende Stavangersk Dialekt». Fange nr. 965e Adolf Lorentzen ble løslatt fra Botsfengslet 17. mars 1878. Og her slutter historien, men kanskje finnes hans videre skjebne et sted i arkivene." Arkivreferanse: S-1539U1_Adolf Lorentzen.jpg.
Terms of Use   Search of the Day